COVID-19-erfaringer for detaljhandelen
KRONIKK: For å håndtere koronapandemien trenger detaljhandelen en holistisk forsyningskjede bygget på et fleksibelt og robust digitalt fundament. Løsningene må evne å forutse reelle forstyrrelser og avbrudd, og samtidig produsere proaktive anbefalinger som holder tritt med svingende etterspørselen, skriver Premankur Roy Paladhi i denne kronikken.
Flere måneder etter utbruddet av COVID-19 skaper viruset fortsatt utfordringer for næringslivet. Innen detaljhandelen er problemstillinger knyttet til leveransesikkerhet spesielt aktuelle. Virksomhetene bør vurdere påvirkningen dette har på den operasjonelle kontinuiteten og forsyningskjeden fra to ulike ståsteder:
Etterspørselssiden: Som forbrukere reagerer vi ofte emosjonelt. Dagligvarebutikker og andre aktører i konsumentmarkedet så en økning i etterspørselen på over 25 prosent da mange selvisolerte seg og startet hamstring av forsyninger i begynnelsen av mars. Flere opplevde en etterspørsel som oversteg både jul og påske. For mange detaljister som planlegger innkjøp lang tid i forveien, har denne utviklingen gitt liten tid til forberedelser.
Leverandørsiden: Like viktig er det at bestillingene kommer frem. Kina var ikke bare episenteret i krisen, de er også den største leverandøren av komponenter og varer til den globale forsyningskjeden. Dette skapte betydelig usikkerhet.
Hvordan utvikle robusthet i forsyningskjeden?
Basert på vår erfaring med ledende aktører i flere bransjer, har sannsynligvis en tredjedel av alle konsumentvarer som selges, krysset minst én grense. Med stadig økende gjensidig global avhengighet blir forsyningskjedene mer ustabile, usikre, komplekse og vanskelige å forutsi (ofte omtalt som VUCA på engelsk; volatile, uncertain, complex and ambiguous).
I globale forsyningskjeder ser vi at «VUCA» gjør seg stadig mer gjeldende. I markedet for mat og dagligvarer er det for eksempel ferske råvarer som representerer de mest komplekse utfordringene. Produksjonen tar lang tid og holdbarheten er kort. Samtidig ser vi at forsyningskjedetenkingen for sjelden er holistisk eller systemisk.
Effektiv systemtenkning i denne sammenhengen innebærer at distribusjonskjeden håndteres som én helhet, istedenfor en rekke stadier eller komponenter. Når det oppstår en utfordring blir denne håndtert og analysert som et problem for hele systemet, ikke bare for den delen der selve utfordringen ligger. I motsetning til en mer tradisjonell tilnærming hvor man analyserer og kontrollerer de ulike delene av forsyningskjeden hver for seg, vurderer man i et systemperspektiv prestasjoner og resultater over lengre tid og i et nettverksperspektiv
Denne tilnærmingen forutsetter at virksomheter identifiserer og samler inn data fortløpende, for så å benytte disse til å forstå og å forutsi bevegelsene i forsyningskjeden. Ett eksempel kan være å se på reservelager og svinn i sammenheng over en løpende, kontinuerlig tidsserie heller enn for en bestemt periode. Modellen kan brukes til å endre synet på forstyrrelser i forsyningskjeden; fra noe som bare skjer til en realitet man kan forholde seg til – og så justere KPI’er i virksomheten tilsvarende. Motsatt vil manglende evne til å administrere forsyningskjedene skape en silotankegang og en «command and control»-kultur.
Dagens digitale og integrerte forsyningskjeder gir organisasjoner mulighet til å lage KPI-er på tvers av forskjellige noder (for eksempel organisasjoner) i forsyningskjeden, med utgangspunkt i data samlet over lengre tid. Dermed blir det også mulig å håndtere sårbarheter skapt av politiske, sosiale og miljømessige faktorer – eller enda mer konkret: måle kundetilfredshet knyttet til nodene i forsyningskjeden for å gi et bilde av hvilken verdi hvert punkt skaper.
Hvordan etablere en digital plattform
En solid digital plattform gir virksomheten muligheten til å utvikle en produktsentrisk og «digital native»-holdning og et system med evnen til å forutsi fremtidige forstyrrelser. Vi kan aldri være sikre på akkurat hvor den neste forstyrrelsen oppstår, men med en solid, digital plattform er det mulig å være forberedt – og klare til å handle. For å klare dette bør organisasjonen fokusere på tre grunnleggende deler av virksomheten:
Mennesker. Sørg for at ansatte, samarbeidspartnere og kunder kjenner både utfordringene og mulighetene knyttet til den nye forsyningskjeden. Systemtenkning vil gjøre det mulig for ledere å zoome ut, se helheten og planlegge for forstyrrelser. Å etablere en læringskultur bør være høyt prioritert for virksomheter på tvers av hele verdikjeden.
Prosesser og AI. I en krevende og uoversiktlig verden er det viktig at prosessene i forsyningskjeden er smidige, og forberedt på mulige avbrudd eller forstyrrelser. Med AI og maskinlæring er det mulig å så nærmere på beslutningsprosessene. Målet må være å gå fra en styringskultur preget av «command and control» til avvikshåndtering og god ledelse. Samarbeid på tvers av forsyningskjeden bør stå i fokus når vi designer nye forretningsprosesser. Resultatet blir at vi er bedre forberedt neste gang en krise inntreffer.
Plattformer og verktøy. Digitale plattformer og verktøy (som Blue Yonder, IBM Sterling, Oracle Supply Chain osv.) leverer viktig planleggingsfunksjonalitet til forsyningskjeden. Verktøyene i seg selv er med på å legge en digital grunnmur og fremme samarbeid i forsyningskjeden. Mange leverandører investerer også i selvlærende plattformer som kan administrere komplekse nettverk. IBM Sterling har for eksempel Supply Chain Suite Watson AI, som kan integreres med tredjeparts datakilder, også sosiale medier og nyhetsstrømmer. Dette gir blant annet en mulighet for å tolke sosiale signaler og lære av anbefalingene som gis.
Viktig å balansere effektivitet og robusthet
Gitt den pågående COVID-19-pandemien er det viktig å balansere effektivitet og robusthet. En forsyningskjede som planlegger for avbrytelser og forstyrrelser før de inntreffer og som utvikler løsninger og «work-arounds» i sanntid, vil i fremtiden alltid prestere bedre enn et system som utelukkende er optimalisert for effektiv drift. De gjør virksomheter i stand til å takle usikkerheter som skaper forstyrrelser i forsyningskjeden, eksempelvis coronaviruset, og kan bidra til å en mer bærekraftig forretningsdrift videre.
Premankur Roy Paladhi
