23948sdkhjf

Logistikk og SCM for en ny dag

Vi er i en tid hvor klima for alvor er på agendaen og alle kjenner på en «sense of urgency», men hva gjør vi så – helt konkret?

Årets Persson Seminar hadde Grønn Logistikk og Supply Chain Management på agendaen. Det er en tittel som favner vidt og bredt. Vi hører begreper som bærekraft, sirkulær økonomi, gjenvinning, resirkulering og returlogistikk. Vi er i en tid hvor klima for alvor er på agendaen og alle kjenner på en «sense of urgency», men hva gjør vi så – helt konkret?

Det er et paradoks i arbeidet med klima og bærekraft at alle forstår hvor viktig dette er, men at man i hverdagen likevel distanserer seg fra det. Det kalles gapet mellom liv og lære. En årsak til dette er følelsen av avmakt i forhold til hvordan hver enkelt av oss kan bidra. Formålet med årets Persson Seminar var å vise frem konkrete løsninger og ideer for tilhørerne.

Tid for transformasjon

Åpningsforedraget ble holdt av Thomas Weihe, verdikjededirektør i Dagligvareleverandørenes Forening (DLF). Han fikk frem perspektiver på hvorfor vi nå må transformere fra lineære til sirkulære løsninger, og hvordan aktørene innen hans bransje i dagligvare samarbeider for å sikre en slik utvikling.

Dagligvarebransjen er en stor økonomi i Norge, og Weihes DLF alene representerer litt over 100 merkevareleverandører. Det er klart dette gir påvirkningskraft. Vi lærer at de bruker den, gjennom etablering og aktivt eierskap i tverrfaglige selskaper som Grønt Punkt Norge, Inifinitum, Norsk Lastbærer Pool, Matvett, GS1 Norway og Tradesolution.

FNs bærekraftmål er et av områdene de fokuserer på, og som for alle virksomheter er det noen av disse målene som er mer relevant enn andre. I tillegg ligger Norges forpliktelse til Paris-avtalen fra 2016 som et bakteppe. Han erkjenner at de fleste selskaper nå må forholde seg til de globale megatrendene, og bærekraft og klima er en av disse. Realiteten er at det ligger store forretningsmuligheter i skyggene av disse trendene. Thomas Weihe ser betydningen av dette når han sier at «dagens konkurransefortrinn, er morgendagens hygienefaktor». De konkrete løsningene ligger blant annet i transformasjon fra lineære til sirkulære forsyningskjeder.

Sirkulær økonomi

Sirkulær økonomi forklares ut fra to typer materialstrømmer; den biologiske og den tekniske. Biologisk tas fornybare råvarer ut fra naturen, sirkulerer i økonomien og tilbakeføres til naturen. Den tekniske forklares slik at stoffene designes for å sirkulere i økonomien, og skal holdes unna natur og miljø. Det handler om å bruke naturen som modell og redusere bruk av ikke fornybare ressurser og redusere skadelige utslipp til natur og miljø. En forflytning fra den lineære økonomien til gjenvinnings økonomi og over til sirkulær økonomi, hvor man ikke har avfall, men bare tilfører nye råvarer.

Konkret viser resultater at det er signifikant mindre utslipp fra sirkulære løsninger. I seminaret får vi høre at effekten er så stor som 60 prosent redusert utslipp ved å velge materialgjenvinning av plastflasker gjennom pantesystemet, i stedet for forbrenning. En størrelse som er overførbar til andre produkter. I tillegg får vi høre at utslippene halveres ved å bruke 60 prosent gjenvunnet materiale fremfor ny råvare i produksjon av nye flasker.

Dette viser bare ett eksempel fra emballasje. Sirkulær økonomi handler også om nye forretningsmodeller, hvor løsninger som tilrettelegger for disponering ved behov fremfor permanent eie er interessant. EU-kommisjonen jobber med en ny sirkulær økonomipakke hvor formålet er å skape grønn ny vekst tilsvarende 580.000 arbeidsplasser med formål om en årlig reduksjon på 450 millioner tonn CO2.

Vi ser føringer for Norge, og ikke minst på emballasjebruk.

Samarbeid i norsk dagligvarebransje

Norsk dagligvarebransje byr på ekstremt mange gode eksempler som daglig brukes i alle fag i økonomi utdanningen. Bransjen har vist frem en strukturendring av de sjeldne, spennende innovasjoner og samarbeidsløsninger. Det er en gjennomstrukturert bransje, og vi får demonstrert gjennom Thomas Weihes foredrag hvordan dette nå kommer arbeidet med bærekraft og sirkulær økonomi til gode. Han viser frem elementer fra STAND fra Standardiseringsutvalget for Norsk Dagligvarebransje.

Samarbeidet dekker blant annet retningslinjer bransjen er enig om. Et eksempel på en prosess er hvordan holdbarhet skal fordeles på de ulike ledd i forsyningskjeden. En annen prosess er tilbaketrekking, hvor man får en standardisert fremgangsmåte som unngår unødige kostnader og matsvinn.

Standarder har revolusjonert handelen og standardiserte masterdata blir et must. Vi ser at standardiserte lokasjonsnr., artikkelnr., hendelser, eventer og elektroniske handelsdokumenter er forutsetninger for dagens automatisering og robotiseringer. Internasjonal netthandel hadde ikke eksistert uten GS1-standardarder.

Tilgjengelighet til transaksjonsdata sparer bransjen for 800 til 1.500 millioner årlig. Et eksempel er Prognoseportal. Grunndata som type produktinfo, kjederegister – med listing og antall butikker, space, antall forpakninger per butikk (D-pak), prognose på salgsvolum i en lanseringsperiode, legges sammen i et webgrensesnitt. En leverandør kan gjøre dette til alle kunder og en kunde kan se alle leverandører. Det gir bedre servicegrad og mindre matsvinn i produktets kanskje viktigste periode. Små endringer kan gi store utslag, og derfor vil systemer som gir detaljert kunnskap om prosessene ha en stor betydning for en omstilling til sirkulære løsninger.

Foredraget til Thomas Weihe viser at samarbeid i nettverk gjør dette mulig. For eksempel gir systematisk samarbeid om emballasje miljøeffekter. Design eksempler viser at svart plast ikke lar seg sortere, og endret farge gir gjenvinningseffekt. At to typer plast i ett produkt ikke gir sortering på noen av dem, men at endring til én plasttype ga en besparelse på 260.000 tonn plast. At isoporkassene fulle av is for fisk kan erstattes med bølgepapp, og doble mengden fisk på en billast.

Utnytte det som allerede finnes

Logistics Manager Kjell Ove Hansen og prosjektleder og miljøansvarlig Kim Louise Soleng fra Norsk Lastbærer Pool (NLP) gir en praktisk innsikt i sirkulære løsninger fra sin hverdag med ombruksemballasje. De har intet mindre enn 35 millioner gjenbruks lastbærere i omløp. Alle plastlastbærere er utstyrt med passive RFID-brikker. NLP skaper derfor en sirkulær løsning for sine kunder gjennom bruk av ombruksemballasje, og også gjennom en unik tilgang til informasjon. RFID brikken samler all historikk og sporing på lastbæreren. NLP ser et potensiale i å utnytte materiell som er på veien bedre. Ved å prioritere penger på gode tekniske løsninger, vil de med andre ord tilrettelegge for at kundene kan forbedre sin egen forsyningskjede. Visjonen ligger i uttrykket «full inn og full ut».

Neste utviklingstrinn ser vi i smartpallen. En liten dings som evner å spore temperatur i omgivelsene, geolokasjon og samtidig sende info til kundene i sann tid på Telenor sitt narrowband gir en direkte overføring til kundene. Enheten vil utnytte mer intelligens, og bidra til dagligvarebransjens fremtidsløsninger.

Konseptet til NLP er som helhet en sirkulær modell. Analyser viser at kundene kan redusere CO2-utslipp med over 50 prosent ved bruke disse sirkulære løsningene fremfor lineære. Evner de å utnytte informasjonen som også kan fanges samtidig, vil effekten øke ytterligere.

Et helhetlig verdikjedeperspektiv

Gry E. Nilsen, salgs- og markedssjef, sammen med Stine F. Thorud, produkt- og marketingsjef, diskuterer emballasje i BAKO AS. De viser også frem høye ambisjoner som at innen 2025 skal 100% av produktene være fornybar eller resirkulerbar. BAKO er en del av Orklakonsernet.

De kommer raskt til ett av sine hovedpoenger, at emballasjetyper ofte settes opp mot hverandre, og at følelser heller enn fakta styrer. Det er synlig i brytningen mellom plast og papir. Papir har god appell, som et naturprodukt, mens plast oppfattes som mer slemt når det er laget av fossile råvarer. Likevel, så har plast mange svært gode egenskaper, og BAKO fremhever at det er viktig da å ta hele verdikjeden i betraktning når man skal evaluere produkter.

Det er en krevende oppgave å få ut riktig informasjon til de som styrer forbrukermakten, men desto mer viktig. Kundene må ta beslutninger på riktig informasjon. BAKO har sett på forventinger fremover, og matsvinn, mattrygghet, og sporbarhet er viktige faktorer som kundene vil sette høyt på agendaen når de gjør et innkjøp. Det blir viktig å bruke materialer som er i et løp i dag. Nye materialer er bra, men om de ikke har et helhetlig løp i verdikjeden er det ikke en god løsning. Helhetlig tankegang er det de mener gir konkurransefortrinn over tid og lønnsomhet.

De har også mål om å være modige i valg av materialer, og små justeringer kan gi store utslag. De opplevde at en liten justering på en brødpose resulterte i 5 tonn plast og 16 tonn etiketter spart på ett år. Sammen med gode innkjøpsrutiner vil det gi gode resultater. Det lønner seg å velge løsninger som kan ivaretas i Norge – som har et helhetlig løp – at vi kan ivareta avfallet vårt selv.

Størrelse gir muligheter

ASKO er Norges største grossist, gjennom presentasjonen sin gir Knut Lund, prosjektleder returlogistikk, oss et innblikk i hvordan denne størrelsen kan gjøre en forskjell når det kommer til grønne løsninger. ASKO viser frem et bredt spekter av tiltak, løsninger og framtidsutsikter.

Vi som er faglig interessert har lenge hørt om hvordan ASKO har integrert distribusjonen fra NorgesGruppens leverandører i sitt system for å optimalisere transporten. Det grønne perspektivet forsterker at det er bærekraftig å ta ut aktører som kjører rundt med ledig kapasitet. Vi forstår at effektiv transport og distribusjon er et utgangspunkt for ASKO. Ved også å integrere returer i sitt system, utnytter de mer av den ledige kapasiteten i sitt eget materiell, og tar ut mye ekstra kjøring fra renovatører som hentet separate fraksjoner på egne turer.

Målet er å kildesortere 85 prosent innen 2020, og kan nå ett år før, skilte med 81 prosent. De tar inn 15 ulike fraksjoner i sitt system. Fordelen med å samle alt i eget system er blant annet at de har et detaljert miljøregnskap per butikk/kjede per fraksjon. ASKO presenterer hvordan de videre, når de først fikk tilgang til disse volumene, samarbeider med underleverandører for å skape sirkulære løsninger for de ulike fraksjonene. Papp og plast brukes til å produsere emballasje de selv bruker, trevirke fant veien til gjenbruk av engangspall. Bakervarer går til dyreproduksjon, og et nytt prosjekt skal teste frukt og grønt til samme formål. Øvrig matavfall går til biogass produksjon for oppgradering til drivstoff.

Samtidig får vi innblikk i at arbeidet med matsvinn er relativt sammensatt. Det inkluderer bedre datomerking, nedprising i butikk, donasjoner, før det går til dyrefor og biogass produksjon. Et viktig poeng Knut Lund får frem er hvordan de tar i bruk eget bestillingssystem for å optimalisere driften i butikk ytterligere, og at det i seg selv reduserer svinn. ASKO ser effekter av sine tiltak, og de er i tråd med FNs mål som er å redusere matsvinn med 50 prosent innen 2030. De genererer 5.000 tonn matavfall fra egne bedrifter, og dette er ned 19 prosent siden 2015. Målet er at 95 prosent av matavfallet skal gå til biogass produksjon, oppgradert til drivstoff innen 2020. Analysearbeid med Østfoldforskning viser at det gir best klimagevinst for matavfallet. Arbeidet med å utvikle den funksjonelle løsningen er i gang, og en utfordring er kapasitet på biogassanleggene samt gate-fee som aktørene må betale. En diskusjon som er i gang er hvorvidt avfallet lar seg tørke, og at man gjennom det kan lagre matavfall og utnytte transportkapasitet enda bedre.

Nye områder

Siden 2008 har ASKO redusert strømforbruket med 23 prosent, og ytterligere 20 prosent er målet. De har satt opp 90.000 kvm solcellepanel på driftsbygningene sine, vindmølleparker og vannkraft. De trenger strømmen for at de innen 2026 skal nå målet om å kjøre alt på fornybart. De satser på elektriske lastebiler. I tillegg til at de lanserer hydrogen lastebil. De lager hydrogen selv med solcelle.

Prosjekt som ikke er besluttet – elektrisk kryssing av Oslofjorden. Det sjekkes ut om de kan få til en helelektrisk transport. Nytt anlegg i Sande, fordi Drammen er for lite, og med forventet befolkningsvekst så vil behovet vårt øke med 150 trailere om dagen frem til 2030.

Endrede forutsetninger

Steffen Larvoll, Market Development Manager i DRIW AS, sender en bekymringsmelding ut i salen denne ettermiddagen. Handelen er under press, og det er usikkert hvor utviklingen går. Aktørene sitter til en viss grad på gjerdet og kanskje de avventer en form for kollektiv avgjørelse?

En hovedutfordring kommer selvsagt fra netthandel, fordi det er som vi får høre i dette foredraget, at kundene er nådeløse i sine krav. De shopper internasjonalt, og forventingen til leveranser kjenner ingen geografiske grenser. Liker vi opplevelsen, adapterer vi oss og blåser i hvilket land det er i.

Netthandel stiller også endrede krav til leveransen, fra skala og volumer hos grossistene til stykk plukk og uforutsigbare bestillingsmønstre. Kunden bestemmer når varen skal leveres – og returneres. Et voksende marked hvor logistikkmodellene ikke passer til virkeligheten lenger, og hvis ikke aktørene klarer å knekke koden for driftsmodell, vil bunnlinja snart lyse rødt. Vi får høre hvordan presset på lagerareal og arbeidskraft øker, og driver opp kostnadene.

Returlogistikk byr på en ekstra dimensjon i dette bildet. Returandelen i netthandel er høy og stigende. Et snitt ligger på 30 prosent med vekst på 15 prosent i året. Retur er et område virksomhetene ser ut til å løse ad hoc, noe som resulterer i lange ledetider og høye kostnader. Larvoll viser til eksempler der det kan ta opptil 48 timer å prosessere en lastebil, og kundene er utålmodig i å få kreditert varene sine.

Løsningen er å finne ut hvordan man kan fjerne friksjonen i kundereisen. Den enkleste måten er å overtale kunden til å beholde produktet. I de tilfellene der vareverdien er lavere enn returkostnadene vil det lønne seg å kreditere varen uten å få den i retur. Skal varen i retur så er det i det minste viktig å sørge for at kunde har etiketter og emballasje som egner seg. Til syvende og sist handler det om at virksomhetene må kjenne sine data og få frem riktig informasjon for å ta riktig beslutning.

Amazon banker på den nordiske døra, og de er kjent for sitt ekstreme kundefokus. Larvoll gjør det klart at om ikke norske virksomheter har våknet fra den passive tilstanden de befinner seg i nå, går toget fra netthandelsperrongen en gang for alle.

Sirkulær økonomi er mer enn gjenvinning

Anja Ronesen, markeds- og kommunikasjonssjef i RENAS/Circular Norway, representerer returordningen og systemene for innsamling av elektronikkavfall. Selskapet ivaretar produsentansvarsordningen for virksomhetene innen elektronikkbransjen overfor myndighetene. Produsentansvarsordningen er et verktøy myndighetene kan bruke for å sette krav til bransjene for å samle inn avfallet.

I dette foredraget lærer vi at det er mange flere grunnstoffer i hvert enkelt produkt enn tidligere, og at det er flere hensyn å ta overfor disse grunnstoffene. Et forhold er at jorden er i ferd med å gå tom for kjente forekomster av en del grunnstoffer, et annet forhold er at grunnstoffene utvinnes i konfliktområder, og et tredje er at de kan være «grisete» å utvinne. Det er også sånn at 90 prosent av materialene vi kjenner kommer fra én aktør og utgjør en geopolitisk utfordring.

Sist men ikke minst, at det er bare et utvalg av stoffene det lar seg å gjenvinne fra «urban mining». Hun konstaterer at vi ikke kommer til å nå de målene myndighetene setter innen elektronikk, selv om vi nå går over til sirkulære modeller. «The Circularity Gap Report 2019» fra the World Economic Forum slår fast at 90,9 prosent av ressursene går rett ut av systemet og til deponi.

Den interessante sirkulære diskusjonen er om det finnes delingsmodeller og andre forretningsmodeller som kan ivareta den sirkulære økonomien før det kommer til gjenvinning. Verdiene på materialene og produktet må ivaretas så lenge som mulig. Undersøkelser viser at produktkvaliteten er på vei ned, som en konsekvens av hvordan forbrukeren driver markedsutviklingen. Andelen produkter som feiler de første fem årene har gått fra 3,5 prosent til 8,3 prosent.

Det beste eksempelet på en sirkulær forretningsmodell nylig, er Phillips som går fra å selge lyspærer og armaturer, til å selge belysning, og beholder eierskapet til produktene selv. Det vil skifte motivasjonen fra å produsere produkter med lav til høy kvalitet.

Doblins rammeverk anbefales som en modell for å hjelpe bedrifter å se på innovasjoner i hele virksomheten, ikke bare på produktet, og på den måten å se etter sirkulære forretningsmuligheter.

LOGMA

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikk-kompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier. LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon.

Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.

For nærmere opplysninger se www.logma.no. Kontaktperson for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er Bente Flygansvær, bente.flygansvaer@bi.no

KLIKK for alle artikler i LOGMA logistikk fagartikler.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.153