Stavangers nye luksus-terminal
Det er temmelig mange milliarder Posten Norge har pøst, og fortsatt pøser, inn i sitt nye nettverk av terminaler i Norge.
Terminalen på Vagle ble åpnet med pomp og prakt i begynnelsen av juni, og er altså nummer 15 av 18 slike anlegg rundt i Norge. Faste lesere vil sikkert også huske presentasjonen av «Perlen i Stokke» fra desember i fjor.
Totalt utgjør alle disse anleggene en unik infrastruktur for Posten Bring – og er etter alt å dømme helt avgjørende for logistikkselskapets fremtid i det som rent økonomisk er en av de tøffeste bransjene å konkurrere i både Norge og Europa.
Når det er sagt, er det heller ingen tvil om at det ute i Norges tyngre logistikkmiljøer finnes en solid dose misunnelse og irritasjon over satsingen til Posten Bring på infrastruktur. For ingen private aktører kommer til å være i stand til å matche statseide Posten Bring på dette området – ikke nå, og definitivt ikke når de 3 siste av de 18 brikkene faller på plass innen 2021.
350 mennesker tilknyttet
Men akkurat den delen av problemstillingen skal vi la ligge nå i gledens stund i Vagle næringspark i Sandnes, snaut 20 km sør for Stavanger.
For det som også er helt sikkert når vi snakker om store penger, er at mange små og store, lokale og globale, private næringsdrivende også har nytt godt av milliardene som er spyttet inn i terminalene.
Og her på Vagle – terminalen heter formelt Logistikksenter Stavanger – er altså Siri Tansø terminalsjef. Og hun har sannelig fått sjefet seg til en rosa refleks-vest når vår mann Frode Tellevik er på plass for fotografering et par uker før formell åpning.
Når vi snakker om sjefing: Tansø skal holde styr på nærmere 350 mennesker som jobber tilknyttet logistikksenteret. Og sammen skal de sørge for at rundt fire millioner pakker og nesten 100000 tonn gods går silkemykt gjennom logistikksenteret årlig.
Toget er viktig
Det sier seg selv at nærhet til jernbanen er et pre for logistikksenteret. Det er er også et tema terminalsjef Tansø er levende opptatt av.
Om vi ikke tar feil, er det Drangsdalen som er den store proppen på jernbanen mellom Oslo og Stavanger i dag. Stigningen fører til at godstogene ikke kan ta med seg mer enn de gjør i dag.
Og hvor godset kommer og går hen? Til og fra hele verden – til og fra Stavangerregionen. En region med industri og næringsliv som definitivt setter spor etter seg også utenfor Norges land. Vi kan ved selvsyn observere paller på paller med reklame fra Ålgård trykkeri, som etter det vi skjønner er i ferd med å bli blant de største og mest moderne i Europa.
Og på inngående er det artig å se at drivhussesongen har startet for fulle mugger. Drivhusutstyr til både privat og proffe tomatdyrkere står plastet og stablet.
Når vi er i det private hjørnet, ramler vi over alt fra vaskemaskiner til sofaer som åpenbart ikke skal innom flere stopp på veien til kundenes hjem. Home delivery-avdelingen har mer enn nok å ta seg til, og kjører med to mann på bilen. Det siste er forståelig, for å bære en sofa alene er ikke særlig morsomt.
Tansø fortsetter runden gjennom og rundt terminalen i energisk tempo (vår mann fotografen regner seg frem til at det faktisk er en hel kilometer bare å gå rundt en gang!), og på kjørekontoret snubler vi over en aldri så liten artighet. Det gamle posthuset i Stavanger var i 1975 så stygt, mente folk, at man gikk for riving. Men en modell av dette huset , hvis arkitektur vi i dag kanskje betrakter litt anderledes enn den gang, ble faktisk funnet i forbindelse med flyttingen. Modellen, som var sliten og skadet ble sendt til oppussing. Nå står den inne i et glassmonter, som fungerer som bord i sittegruppen på kjørekontoret.
