Nye leveringsbetingelser på gang
Selgers og kjøpers forpliktelser ved vareforsendelser er i fokus når det gjelder leveringsbetingelsene.
Incoterms® er et levende regelverk. Ved utarbeidelsen av 2020-utgaven har Det internasjonale handelskammeret, ICC, sentralt og nasjonalt, mottatt et utall forslag til endringer fra bedrifter og næringsorganisasjoner verden over.
Den norske ICC-komiteen (Arild Larsen, Christian Lien, Maria Cathrine Lundstad Aulie og undertegnede) har innhentet synspunkter og erfaringer fra et 50-talls bedrifter.
Fokus på leveringsforpliktelsen
Når brukerne av Incoterms® slår opp i 2020-reglene kan en del bli forvirret fordi selgers og kjøpers forpliktelser er «stokket om».
Definisjonen av levering – og den tilhørende risikoovergangen selger-kjøper- har nå fått en langt mer fremtredende plass. Motsatt har andre forpliktelser, slik som å betale transportkostnader, tegne transportforsikring, avtale betalingsløsninger mv. «rykket ned» på listen over forpliktelser.
Dette er en nyttig påminnelse om at oppfyllingen av disse andre forpliktelsene juridisk er knyttet til andre kontraktsforhold enn det mellom vareselger og varekjøper.
Viktig er like fullt at dersom salgskontrakten ikke henger på greip med transportkontrakten, forsikrings -og betalingsforpliktelsene kan de ulike avtalene i verste fall «slå hverandre i hjel».
Ulikt forsikringsomfang
Som adskillige Incoterms-brukere vet, innebærer valg av leveringsbetingelsene CIP eller CIF at selger er forpliktet til å tegne forsikring på vegne av kjøper.
Problemet har vært at den tidligere påkrevede minimumsforsikringen ga kjøper en falsk trygghet. Dette fordi den typen skader og tap som i praksis hyppigst forekommer, slik som håndterings, tyveri- og vannskader, da ikke var dekket.
Incoterms® 2020 legger nå opp til en mer differensiert forsikringsdekning. Det kan ikke minst kjøpere av ferdigvarer og gods som tåler «mindre juling» nyte godt av.
Forsikring har for øvrig fått en egen bolk i det nye regelverket.
Kobling levering- betaling
Leverings- og betalingsbetingelser er og blir to forskjellige ting. At en leveringsbetingelse er avtalt sier med andre ord ikke uten videre noen om betalingsbetingelsen – og omvendt.
Betalingsformen remburs brukes en del i internasjonal handel. Det gjelder særlig i tilfeller der forretningspartnerne er skeptiske til så vel hverandre som til landet der selger og/eller kjøper holder til.
En mismatch mellom foreliggende remburskrav og valgt leveringsbetingelse skaper ikke sjelden trøbbel. At FCA-betingelsen i 2020-regelverket nå har blitt mer remburstilpasset åpner nå nye «kombiløsninger».
Det gjelder spesielt når det i rembursen kreves at et omsettelig sjøfraktdokument med om bord påtegning utstedes.
Ut med terminalen
En nyvinning i 2010-utgaven av Incoterms® var leveringsbetingelsen DAT- Delivered at Terminal.
Siden den gang har vi erfart at spørsmålet om hva som er en terminal – og ikke – og om en terminal er jevngodt med kjøpers forretningssted – har skapt en del baluba.
Derfor har «gamle DAT» blitt omdefinert til Delivered at Place Unloaded – forkortet DPU. Denne endringen gir Incoterms-partene adskillig mer fleksibilitet ved valg av leveringssted.
Hvilken type kostnader?
At forretningsfolk ønsker kontroll med kostnader er ingen overraskelse. Men når vareforsendelser krysser landegrenser har kostnadsbildet en tendens til å bli mer komplisert.
Det gjelder også transportkostnadene. Nok en nyhet i Incoterms® 2020 er at kostnadstypene – og de tilhørende forpliktelsene for selger og kjøper – nå kommer mye tydeligere frem.
Ikke slik å forstå at alle normale og «rare» kostnader knyttet til vareforsendelser internasjonalt er ramset opp. Men bare ved å bli obs. på at for eksempel ekstra security- og inspeksjonskostnader kan forekomme blir det lettere å rette oppmerksomhet mot hva dette vil koste – for den av partene som etter Incoterms® 2020 er forpliktet til å betale.
Det å lese horisontalt er lurt «Den indre krets», dvs. gruppen som utformet gjeldende regeltekst, hadde i så vel 2000-, 2010 og 2020-utgaven av Incoterms® stor nytte av å sammenholde de enkelte delene av regelverket med hverandre.
Hva innebærer for eksempel:
• Levering – selgers forpliktelse
• og det å ta levering – kjøpers forpliktelse
om du sammenligner leveringsforpliktelsen i EXW mot FCA, CIP mot CIF, DPU mot DDP osv.
Fordi man i det nye regelverket nå har satt de enkelte forpliktelsene i de ulike leveringsbetingelsen opp mot hverandre kommer også forskjellene – konsekvensene av betingelsen som velges – mye tydeligere frem.
Det vil igjen kunne føre til mer realistiske diskusjoner, både bedriftsinternt og i kontraktsforhandlinger om hvem av selger eller kjøper som er best egnet til å ta på seg hvilken forpliktelse.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Logistikk og Ledelse nr. 8-2019
Vil du vite mer? Det er Det internasjonale handelskammeret, ICC, som er eier av Incoterms-regelverket. |
Om artikkelforfatteren Artikkelforfatter Olav G. Hermansen er utdannet Cand. Polit, bedriftsøkonom og har mastergrad i logistikk. Han har jobbet med internasjonale handelsregler siden 1991 i Norges Eksportråd, Innovasjon Norge, Kuehne + Nagel, NorStella og siden 2014 i Norges Lastebileier-Forbund. Med Incoterms-regelverket har han arbeidet siden midten av 1990-tallet. Hermansen har deltatt i revisjonene av så vel Incoterms® 2000, 2010 og 2020 og kjenner derfor utviklingen av regelverket fra innsiden. I over 20 år har han dessuten forelest om Incoterms og internasjonale handelsregler Norge rundt, både i åpne kurs og bedriftsinternt. Ellers har han bla. utarbeidet workshops med oppgaver bygget på erfaringer norske og utenlandske bedrifter har gjort ved bruk av leveringsbetingelsene. |
