23948sdkhjf

LOGMA: Hvordan blir fremtidens logistikk seende ut?

En av de hotteste trendene innenfor logistikkens verden akkurat nå er Micro Fulfillment Centers, små hub´er plassert i bykjernen for hurtige leveranser.

For litt over 20 år siden ble Kina rammet av SARS-viruset og butikker i Beijing måtte stenge dørene over natten. Denne radikale endringen tvang en av retailerne til å søke etter nye måter å selge varer på, og satsningen på netthandel ble løsningen. I dag er JD.com en av Kinas største nettbutikker og da covid-19 igjen tvang samfunnet til å stenge ned økte JD.com salget sitt med 20 prosent.

Historisk sett så skjer de store teknologiske skiftene når økonomiske utfordringer inntreffer samtidig med at komplementære teknologier blir modne og skaper grobunn for nye forretningsmodeller. Illustrasjon: Colourbox

Teknologi er en driver

Ved å bli tvunget til å satse på ny teknologi har de opparbeidet seg erfaring gjennom å teste og feile med lav risiko, og på denne måten bygd en robust logistikkjede som var fleksibel nok til å skalere opp da krisen traff igjen. Automatiserte lagre, pakkeroboter og droner var allerede i drift, og de hadde kapasitet til å håndtere inntil 1,5 millioner ordre om dagen.

I byen Wuhan, som regnes som episenteret for utbruddet av covid-19, kunne JD.com fort tilpasse seg den nye måten å levere varer på uten å involvere mennesker. Netthandel i kombinasjon med store mengder data og automasjon ble ikke lenger en trussel mot arbeidsplassene, men redningen for alle de menneskene som var pålagt karantene.

Endringens kraft

Endringsledelse er en komplisert øvelse som ofte tar lang tid å få gjennomført, men den påtvungne endringen i hvordan vi kjøper varer på ble implementert over natten og vil ha store ringvirkninger på samfunnet vårt i lang tid fremover. Frem til mars 2020 foretrakk den store brorparten av mennesker å kjøpe i samvær med andre mennesker, nå er det fullstendig snudd på hodet.

Denne radikale endringen åpner opp for nye måter å selge varer på, men bortsett fra noen helhjertete forsøk har retailere i stor grad bare gjort mer av det de alltid har gjort. I tillegg har norske bedrifter hurtig skiftet fokus fra å øke salget til å redusere kostnader, og da har logistikken plutselig blitt forretningskritisk. Fra et logistikkperspektiv har teknologien vært overmoden for å bli tatt i bruk, men behovet har ikke vært tilstede.

Det er det nå.

Utfordringene er at norske bedrifter ikke har hatt 20 år med testing og feiling bak seg. Virkeligheten som møter ledelsen når de ønsker å modernisere logistikken er utdaterte IT-systemer, manglende internkompetanse, dårlige eller mangelfulle grunndata, og en organisasjonsstruktur som ikke legger til rette for innovasjon og testing i logistikken.

Betydningen av automasjon

Historisk sett så skjer de store teknologiske skiftene når økonomiske utfordringer inntreffer samtidig med at komplementære teknologier blir modne og skaper grobunn for nye forretningsmodeller. Automasjon i logistikken her til lands har vært ensbetydende med store investeringer på sentraliserte hovedlagre, og følgelig har det vært en begrenset gruppe med bedrifter som har havnet i målgruppen for denne type teknologi.

I takt med at teknologien har blitt bedre og billigere gjøres den også mer tilgjengelig for et større marked. AutoStore har sveipet over både Norge og en rekke andre land som en farsott, og den traff klokkerent i skjæringspunktet mellom manuelle lagre og automasjonslagre. Det er også i denne kategorien man finner de aller fleste norske SMB-bedriftene, og for mange nettbutikker har AutoStore vært nøkkelen for videre vekst.

Kostnader ved Last mile

Men etterhvert som løsningen har blitt rullet ut, har den også blitt som en hygienefaktor å regne i markedet. Det vil si at for de som var tidlig ute med løsningen skaffet seg et konkurransefortrinn som nå har blitt borte. Og det er her innovasjonskraften i selskaper blir synliggjort. For i en tid hvor prisen på varen ikke lengre dikteres av selger er det den bedriften som klarer å levere varen på kundens premisser, samtidig som de klarer å redusere logistikkostnadene, som vinner kampen.

For rene nettbutikker har et stort utvalg vært deres styrke, mens logistikkostnadene vært deres svakhet. For fysiske butikker er det motsatt. De har fysiske begrensninger på hvor mange varer de får plass til i butikklokalet, men varen er derimot plassert nærmere kunden noe som igjen gir lavere sisteleddskostnader (også kjent som Last Mile). Og det er i dette mulighetsrommet man ser de største innovasjonene som skjer i Kina eller USA.

Nye strukturer i distribusjon

For å imøtekomme stadig økende kundekrav om oppdaterte varelagre, hurtige leveranser og lave kostnader har retailbransjen derfor begynt å utforske muligheten for å spille på styrkene til regionale distribusjonssentre i kombinasjon med små distribusjonshuber kalt Micro Fulfillment Centers (MFC).

Dette er små og kompakte lagre med en høy grad av automasjon strategisk plassert i bykjerner for å kutte ned på leveringstiden og øke kundetilfredsheten. Den økte husleiekostnaden som forbindes med storbyer veies opp mot kortere kjørelengder fra større lagre plassert lengre unna kundene, noe som igjen kutter ned på distribusjonskostnadene.

Amazon utfordres

I en tid hvor alle snakker om hva trusselen fra etableringen av Amazon i Sverige vil ha for norsk varehandel kan det være lurt å se på hva andre amerikanske retailere gjør for å ta opp kampen. Target, en amerikansk retailer, lanserte nylig kvartalstallene sine og de overgikk alle forventninger for andre kvartal med en sammenlignbar vekst på 24,3 prosent mot en forventet vekst på 8,6 prosent.

Amazons markedsandel av nettsalget i USA falt fra januar til juni. Foto: Colourbox

Totalt stod butikkene for mer enn 90 prosent av salget, mens salget til samme-dag-tjenester økte med 273 prosent og utgjør nå rundt 6 prosent av kjedens samlede inntekter. Nettsalget til Target har doblet seg, og over 80 prosent av alle netthandelsordre blir nå plukket og sendt fra butikkene.

Resultatet så langt? I en tid hvor man forventer at Amazon skal fortsatte parademarsjen har de faktisk slitt med logistikken. Forsinkelser, interne protester og utsolgte varer har ført til at Amazons markedsandel av nettsalget i USA falt fra 42,1 prosent i januar til 38,5 prosent i juni, mens Target markedsandel har økt fra 2,2 prosent til 3,5 prosent.

Butikker vinner igjen terreng

For Target har satsningen på å digitalisere de 1850 butikkene de har i kjeden vært en dundrende suksess så langt, og i sentrum for denne prosessen finner man Micro Fulfillment Centers. Andre retailere som Nordstrom, Walmart og Neiman Marcus sitter heller ikke stille og ser på denne satsningen, men har sine egne prosjekter knyttet til denne type teknologi. Og så er det selvfølgelig Amazon da. For er det et selskap som har vist at de har innovasjonskraft og endringsvillighet, så er det de.

Lærdommen vi får ta med oss hjem til Norge igjen er at selv om Amazon virker som en ustoppelig kraft, finnes det sprekker i rustningen som kan utnyttes. Og disse sprekkene er tett knyttet opp til hvordan varer kjøpes inn, håndteres og forflyttes.

Artikkelforfatter Steffen Larvoll er markedsutvikler i Driw, et norsk teknologiselskap med fokus på vareflyten. Steffen har tolv års erfaring fra varehandelen, hvorav fire år som daglig leder i egen bedrift, og ni år i logistikkbransjen. Han er utdannet i internasjonal markedsføring med en BSc fra BI Trondheim og Ecole Supérieure de Commerce de Grenoble. Steffen er juryformann for kåringen av «Årets Logistikkopplevelse» for de beste aktørene innen netthandel og logistikk, holder foredrag om eCommerce, varehandel og logistikk, blant annet som gjesteforeleser på Høgskolen i Molde. Steffen sitter også i styret til LOGMA. Foto: Kristin Støylen

LOGMA

LOGMAs formål er å arbeide for en generell heving av logistikk-kompetanse innen norsk næringsliv og offentlig forvaltning.

LOGMA er et nettverk av og for medlemsbedriftene hvor faglig interesserte medarbeidere ønsker utveksling av logistikkompetanse i hele verdikjeden.

LOGMA initierer og gjennomfører aktiviteter som møter hos medlemsbedrifter, temagrupper, faglige konferanser og symposier.

LOGMA er en frittstående og politisk uavhengig organisasjon. Alle bedrifter innen industri, handel, transport, tjenester, forskning, rådgivning og undervisning kan være medlem, og hver bedrift kan ha flere kontaktpersoner. Alle kontaktpersonene får direkte tilsendt materiell om aktiviteter i regi av LOGMA og andre relevante arrangementer.

For nærmere opplysninger se www.logma.no.

Kontaktperson for LOGMA-sidene i Logistikk & Ledelse er Bente Flygansvær, bente.flygansvaer@bi.no

Artikkelen er en del av vårt tema om Fagartikler fra LOGMA.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.093