5

Bilder

Det er ikke helt feil å si at Oslo-gutten Jarle Viuls har vært en slags wonderboy i Bertel O. Steen i stort sett hele sitt snart 42-årige arbeidsliv. Og det begynte godt: Karrieren i BOS startet som mekanikerlærling onsdag 1. august 1979. Nå er han toppsjef i det nye forretningsområdet. Foto: Haakon Førde

Av Haakon Andreas Førde 14. desember 2020 09:30

INTERVJUSERIE: DE "NYE" LASTEBILSJEFENE

– Jeg ble utrolig motivert da jeg fikk den telefonen, forteller Jarle Viuls (59). Fra november i år fikk han «ende til ende»-ansvar for Mercedes lastebiler og busser i Norge. Nå er en helt ny organisasjon i støpeskjeen.

Det siste halvåret, i ly av korona, har det skjedd større endringer i den norske Mercedes-organisasjonen enn det lastebilfolk flest har fått med seg. Ikke så rart kanskje, for det er først fremover at dette gir effekt ute der hvor det betyr noe. Hos kundene.

Men nå er det på tide å skjerpe sansene. Om denne storsatsingen fra Bertel O. Steen lykkes, kommer Mercedes til å bli lastebilmerket som ikke bare er «et alternativ» lenger, men som man må vurdere på linje med de to svenske merkene.

– Aller først må vi får satt opp «riggen» vi skal jobbe med, forklarer Viuls fra helt frempå tuppen av møteromsstolen. Engasjementet strutter og humøret perler der vi sitter i et koronasikkert rom øverst i «tårnet» på det nye praktbygget til BOS på Lørenskog.

DETTE ER ET LITE UTDRAG - LES HELE INTERVJUET I TRANSPORTMAGASINET ELLER LOGISTIKK & LEDELSE #10-20. ABONNEMENT FÅR DU HER

18 anlegg å redigere

Men utålmodigheten ligger rett under som en vibrerende pianostreng hos Viuls - han skulle helst ha vært ute på landeveien allerede. Han har 18 anlegg rundt i Norge som skal kjemmes inn i den nye og fokuserte organisasjonen. Blant annet.

I 2004 havnet Viuls i rollen som daglig leder på vare-last-buss på Lørenskog. Her er han tilbake i det store anlegget fra 1968, som med sine skråstilte løp og innerst på tomten også  antagelig er det logistisk minst optimale store verkstedet i tungbil-norge. Foto: Haakon Førde

Et lite tilbakeblikk før vi går videre

Midt i den mest intense koronaperioden i år fikk Bertel O. Steen-konsernet ny sjef. Ut går Bjørn Maarud, inn kommer Harald Frigstad – med jobbstart på hjemmekontor. Frigstad kommer fra toppstilling hos Birger N. Haug, men har ikke minst laaang erfaring fra Møller-konsernet, også med nyttekjøretøy. 

En av de større Frigstad-endringene som nå er i ferd med å se dagens lys, er altså Bertel O. Steen Last og Buss AS. Dette er et nytt og selvstendig «forretningsområde», som det så fint heter. Her kommer fullstendig resultatansvar til å ligge for biler over 6 tonn, fra import og salg til verksted og delelager.

– Det konsernet nå gjør, er et kraftfullt grep, som stemmer veldig med mine tanker og erfaringer. Derfor ser jeg på denne muligheten som helt unik. Og den utrolig motiverende å gripe fatt i, sier Viuls. 

Jeg hadde selv nylig anledning til å kjøre Actros for å lære bilen å kjenne med alle de nye løsningene, og det er en fantastisk maskin. Aha-opplevelsen var at: Ja, jeg kunne kjøre bilen, men å kunne bruke den, det lå på et høyere nivå. Foto: Haakon Førde

– Men nå er Bertel O. Steen på et vis kjent for, la oss si, hyppige retningsendringer?

– Der et maskineri som skal på plass nå, og maskineriet trenger også tid på å få virke før resultatene kommer. Konsernet må tåle at det ligger en innsatsfaktor her, før det gir resultater. Derfor er det viktig å få frem at jeg er trygg på at dette er stø kurs med lang horisont.

I tillegg til sitt gode humør og velsmurte snakketøy er Viuls også en høyst avbalansert figur. Men her vi snakker om oppgaven etter bare en håndfull dager inn i den nye rollen, er det åpenbart at tannhjulene går så det knaker i toppetasjen samtidig.

Blir stort nytt AS

– Ja, he he. Jeg har faktisk ikke finregnet på hvor stor omsetning og mange ansatte det er snakk om ennå, smiler han. – Jeg kom akkurat på nok en avdeling vi nå styrer over, delelager. Nå kan vi selv bestemme hvor mange motorer vi skal ha i bakhånd.

– La oss hoppe rett i grøten, hva er målet, la oss si markedsandel – og når?

– Ah! Jeg har ikke kommet med noen programerklæring ennå, men … 18–20 prosent? Utgangspunktet er en markedsandel på 10-11 prosent i Norge. Og det synes jeg personlig er for svakt for et merke som er ledende i Europa, og del av det globalt største lastebilkonsernet.

Ambisjonen er ganske enkelt at vi skal stå på handlelisten til bilkjøperne som det foretrukne merket. I motsetning til slik det lett blir i dag, at kampen reelt står mellom de to svenske – og vi er med som listefyll fordi man bør ha vurdert tre merker. Vi må være med der kampen står.

Omorganiseringen betyr samtidig at varebiler nå er organisert sammen med personbildivisjonen.

– Et kjærkomment sammentreff er at Daimler nylig har tatt samme organisatoriske grep på produktene. Det betyr jo da at vi nå også matcher godt med både fokus og produkter, påpeker Viuls.

– Du skal bygge opp både forhandlerne og teamet som skal jobbe i riggen din. Masse nye folk??

– Ikke i særlig grad. I Bertel O. Steen har vi massevis av lastebilkompetanse fra før. Men at det blir nye oppgaver og nytt ansvar tror jeg mange vil glede seg til. For oss alle er det en oppgave at vi klarer å se en helhet som er langt større en bare bilen vi selger.

Klart det betyr endringer ute hos forhandlerne også, spesielt der hvor folk har jobbet på hele produktspekteret. Vi kan jo ikke dele verksmesteren og kaffemaskinen i to, for å si det sånn. Vi har også frie forhandlerne står utenfor BOS sitt eie, som betyr at avtaler må reforhandles. Men jeg føler meg trygg på at vi klarer dette på en ubyråkratisk og smidig måte.

– Der et maskineri som skal på plass nå, og maskineriet trenger også tid på å få virke før resultatene kommer. Konsernet må tåle at det ligger en innsatsfaktor her, før det gir resultater. Derfor er det viktig å få frem at jeg er trygg på at dette er stø kurs med lang horisont. Foto: Haakon Førde

Skal ta Volvo og Scania

– Mercedes i Norge er tradisjonelt sterke på flåtekunder og anleggsbiler, og dere har konkurrenter i både tyskbilsegmentet med MAN og de to svenske. Når du skal doble salget, hvor tar du kundene fra?

– Fra alle de nevnte, men kampen står nok om kundene til Scania og Volvo, de små og mellomstore, de typisk norske bileierne. Og ja, vi har et grep om flåtekunder – men samtidig må vi erkjenne at dette er blitt et virkelig tøft marked. Flåteaktørene blir stadig større og færre, og ikke minst setter de så steinharde betingelser at selgerne knapt sitter igjen i helsetrøya når kontrakten er signert.

Selv stortrives Viuls bak rattet, og transporterer gjerne lager- eller kundebiler når anledningen byr seg. Foto: Haakon Førde

– OK, men når du når du først har fått en «svenske-kunde» til å prøvekjøre bil, hva er det som gjør at hun likevel ikke kjøper?

– Hmm. Det er nok gjerne at vedkommende ikke har fått nok tid og forklaringer til å få testet og utbytte av alle de praktiske og teknologiske finessene som ligger i våre nye biler. 

Generelt tror jeg fortsatt at for få sjåfører og bileiere får nok – eller tar seg tid til nok – opplæring i hvordan bilene optimal skal brukes og kan utnyttes. Det gjelder både komfort, sikkerhet, fremkommelighet og økonomi – alle disse punktene henger sammen. 

DETTE ER ET LITE UTDRAG - LES HELE INTERVJUET I TRANSPORTMAGASINET ELLER LOGISTIKK & LEDELSE #10-20. ABONNEMENT FÅR DU HER

Opphav og kilder: Transportmagasinet og Logistikk & Ledelse 10-20